Under Norsk Vanns fagdager i forrige uke ble de foreløpige konklusjonene av en viktig rapport om UV-anlegg lagt fram. Rapporten er ikke et helt nytt arbeide men en supplementsrapport til UV-veiledningen, som kom i 2008.
Siden utgivelsen i 2008 har det skjedd en utvikling på flere områder. På fagtreffet ble resultatene fra dette samarbeidsprosjekt mellom Norsk Vann og Svenskt Vatten (NV-rapport 164), presentert og drøftet.
I rapporten tar man for seg ulike normer og standarder som gjelder for krav til ytelse og godkjenning av UV, og peker på behovet for å revurdere kapasiteten på aggregater godkjent etter amerikanske normer. En oppfølging av disse anbefalingene er nå under planlegging.
Bakgrunnen for ulikhetene er at man i USA har tradisjon for å teste effekten av UV-anlegg på andre organismer enn i Europa. Amerikanske myndigheter har dessuten spesifikke krav til UV-ytelse etter hvilke typer organismer man er ute etter å beskytte seg mot.
Det vanlige i Europa er å teste hvilken dose som skal til for tilfredsstillende ødeleggelse av bacillus subtilus, mens man i USA har hatt tradisjon for å teste mot spesielle virus. Flere av virustypene man er opptatt av i USA regnes forøvrig som ufarlige i Europa, siden befolkningen har utviklet motstandskraft. I USA regner man generelt også virus som et større helseproblem.
Rapporten peker også på en del svakheter ved det amerikanske oppsettet for testing, noe som forøvrig har vært påpekt tidligere, og som amerikanske myndigheter nå har tatt innover seg og nylig komme med korrigeringer på.
Utfordringen i Europa har dessuten vært at UV-anlegg over en viss størrelse kun har vært mulig å teste og klassifisere i USA, noe som trolig har resultert i en rekke godkjenninger som med en for høy forventet dosekapasitet etter europeiske normer.
Aggregater som er sertifisert etter både USEPA standard og europeisk normer, har dermed blitt godkjent med et betydelig avvik i kapasitet, i enkelte tilfeller på opp mot 100 %, noe som har skapt stor usikkerhet og kan virke konkurransevridende ved valg av UV-anlegg. Dette gjelder i hovedsak mellomtrykksaggregater.
I sin gjennomgang av NV rapport 240 presenterte Bjørnar Eikebrokk ved Sintef hovedårsakene til disse forskjellene. Noen aggregater godkjent etter USEPA standard vil kunne få en 30 til 50 % reduksjon i kapasitet hvis nye metoder for beregning blir lagt til grunn.
I plenumsdiskusjonen i etterkant ble det også pekt på et behov for å gjennomgå godkjenningen av denne typen aggregater, og for å skaffe seg erfaringer med dette, og at man bør kunne vurdere konsekvensen for eksisterende anlegg. Dette kan bety at må nedgradere dosekapasiteten ved en rekke store anlegg på norske vannverk.
Norsk Vann vil ta initiativet til å danne en faggruppe av personer fra prosjektet, leverandører og myndighetene, for å kunne gjøre disse vurderingene.
Kompetanse ble pekt på av flere som et viktig kriterium for å kunne drifte UV-anlegg på en tilfredsstillende måte. I første omgang vil Norsk Vann lage en enklere veiledning for drift av UV-anlegg hvor driftsoperatører er målgruppen. På noe lengre sikt vil et kurs for drift av UV-anlegg også rettet mot driftsoperatører bli vurdert. Trolig i samarbeid med leverandørene.
Et spørsmål som har kommet opp under arbeidet med rapporten er også om det er nødvendig med dopende glass på visse bølgelengder. Dette gjøres forøvrig for å unngå dannelse av nitrater i vannet. Det ble reist spørsmål om dette var nødvendig i Norden siden vannet har en annen kjemisk sammensetning, og om man heller burde la dette lyset virke desinfiserende, eventuelt om man heller skal reduserer UV-effekten.
Rapport 240, «UV-desinfeksjon av drikkevann: En suppleringsrapport til UV-veiledningen av 2008» er klar for publisering i løpet av februar.
