Etter to års drift tyder alt på at Midtre Romerikes Avløpsrenseanlegg (Mira) både prosessmessig og arbeidsmiljømessig har tatt gode valg. Det nye avløpsrenseanlegget på Tangen fremstår som et vakkert og romslig bygg, spekket med gode løsninger i en vellykket helhet. Investeringer i infrastruktur har også vært en forutsetning for å få til effektiv drift.
– Vi har vært med i planleggingen hele veien. Alt fungerer fint og føles riktig. Vi har høstet gevinstene vi håpet på med de innovative løsningene. Vi har fått en ny og bedre arbeidsplass, sier daglig leder Andreas Smedsrud ved Mira i Sørumsand.
Selv om det gjenstår noe arbeid i kommunene med å knytte abonnenter til nettet er vannmiljøet i regionen tydelig på vei mot sin opprinnelige tilstand. De totale investeringene kom på omkring 600 millioner kroner.
Spektakulær elvekryssing
Mira er et resultat av et ønske om sentralisering og fornyelse av avløpsrensingen i regionen. Derfor gikk kommunene Fet, Gjerdrum og Sørum for 8 år siden sammen om selskapet Mira IKS, med det formål å bygge, eie og drive et nytt fellesanlegg med tilhørende infrastruktur. Andelene er henholdsvis Sørum (51%), Fet (34%) og Gjerdrum (15%), som gjenspeiler mengden avløpsvann som bidrar med. Anlegget ligger på Tangen like ved Glomma rett sør for Sørumsand sentrum.
Siden Ask, et stort område i Gjerdrum kommune som skulle knyttes til anlegget, og ligger på motsatt side av Glomma, ble det klart at avløpsvannet herfra måtte krysse Storelva, som ble løst elegant med et spektakulært boreprosjekt.
– Vi satte norgesrekord i styrt boring med 450 mm ledning på hele 1360 meter, i en U-formasjon under Glomma, forteller driftsleder Kai Richard Nordby. For å unngå sedimentering valgte man en løsning med droptank på 60 kubikkmeter på motsatt side av elva, på Hammeren, hvor avløpsvannet samles i tanken, og sender det i høyhastighets puls. Dermed forhindres sedimentering i bunnen av ledningsbuen.
Bedre infrastruktur
Å fornye infrastrukturen har vært en forutsetning for å kunne drive anlegget effektivt. For å få frem avløpsvannet har man ofte brukt boring i stedet for graving, grunnet kupert terreng med raviner. Man har også tatt bruk av droptanker på flere steder, som har vist seg å fungere etter hensikt.
– Dette med å bruke droptanker er vi litt stolte av, der har vært en spennende erfaring, løsningen krever et gjennomtenkt design, og riktige valg av ventiler. Vi ser at dette har gitt positiv gevinst, ikke minst siden vi kan redusere pumpekostnadene, understreker Smedsrud.
Siden Fet kommune ligger nedstrøms renseanlegget, spillvannet er pumpet oppover, noe som skjer i en kjempemessig synkeledning lagt i elveløpet for anledningen.
Til sammen er det bygget 35 kilometer med nytt ledningsnett med 8 nye pumpestasjoner, foruten fire droptank-stasjoner. Alt ledningsnett er speilsveiset og trykktestet.
– Selv om det på kommunalt nivå gjenstår en del opprydding har vi klart å heve avløpsnettet flere hakk. Vi ser at innslag av fremmedvann minsker. En åpenbar gevinst er renere bekker og vassdrag som øker rekreasjonsverdien for beboerne, sier Nordby.
Opprydding og sentralisering
Den grønne bølgen og ønsket om renere Glomma er bakteppet for en stortstilt utbygging av renseanlegg på 70- og 80-tallet. Både Sørum og Fet satt inntil nylig med hvert sitt mellomstore renseanlegg, foruten et par håndfuller med mindre anlegg. Etter at Mira er kommet på plass står to anlegg igjen; Dalen RA i Fet og Rånåsfoss RA i Sørum.
– Dalen skal legges ned og avløpsvannet påkoblet til Mira. Rånåsfoss vil trolig også legges ned og påkobles nettet i Nes kommune, forteller Nordby.
Renseanlegget ved Mira bygger i hovedsak på kjente løsninger og velprøvet teknologi, og er utformet i samarbeid med driftpersonell fra tidligere anlegg i eierkommunene. Tidlig i prosessen foretok man besøk til tilsvarende anlegg. Under prosjektering ble det simulert visuelle vandringer i 3D modell av anlegget, noe som ga godt inntrykk av hvordan det ville bli, sett innenfra. Dette ble gjort både for å unngå bygningsmessige konflikter og uheldige løsninger, samt å få et inntrykk av hvordan det vil arte seg å arbeide ved anlegget.
– De fleste av oss har vært involvert i utformingen og å finne en god planløsning der utstyret er romslig plassert. Så få trapper og avsatser som mulig har vært et mål. Framkommelighet for både folk og utstyr er god, og det er lagt mest mulig på en flate. Inneklima og luftkvalitet vil jeg også betegne som vellykket, sier driftsleder Nordby.
Kapasitet for framtiden
Anlegget er i dag utstyrt for å kunne behandle avløpet fra 63 000 pe. Dagens belastning gir 50 % ledig kapasitet. Med økende behov kan man med beskjedne investeringer øke kapasiteten til 83 000 p.e.
– Tidligere hadde Fet kommune byggestopp fordi det ikke var infrastruktur på avløpssiden. Nå kan kommunene imøtekomme bebyggelse og næringsliv. Romerike er et vekstområde. Infrastruktur og godt oppvekstmiljø er viktig, sier Smedsrud.
Med utslipp til Glomma er det satt strengeste krav. Øyeren er et viktig rekreasjonsområde med unik natur. Det er særskilte krav til utslipp av overløpsvann.
Anlegget har lukkede prosesser, og ventilasjonen er delt inn i trykksoner som sørger for best mulig miljø og sørger for at det ikke slippes ut sjenerende lukt.
– Vi er i et naturskjønt område og ved siden av anlegget går turløyper, det er en del av oppgaven å sørge for å ikke sjenere omgivelsene, sier Smedsrud.
Driften styres fra eget kontrollrom med glassvinduer med god oversikt over prosesshallen.
– Anlegget og ledningsnettet styrer fra kontrollrommet, der vi kan følge prosessene i anlegget, pumpestasjoner og driften av droptanker. Det er driftsmessig enkelt å styre, og det holder med en person ved spakene. Resten av personalet er kommunikasjonsmessig påkoblet og jobber med spesifikke oppgaver, forteller driftsoperatør Lars Christian Melleby.
Arkimedes til tre linjer
Første stopp for avløpsvannet er et fordrøyningsbygget med en tank på 100 kubikk til hver av de tre inkommende linjene fra de tre kommuner. Her kan man bremse, sjalte og separere vannstrømmen som man vil inn til de tre linjene i anlegget. De tre linjene har hver sin pumpesump der vannet løftes med arkimedes skrue 4,5 meter til en kanal med 8 mm grovrist, før vannet går til sandfang og sandvasking.
– Det er ikke så store mengder sand, og det tok sin tid før det meldte sin ankomst, men det er viktig å få tatt det ut, forteller Melleby. Ved store nedbørsmengder kan man til nød slippe vannet over i et regnsvannsoverløp, som går til Glomma.
For tiden kjøres det i to løp, mens det tredje er for framtidig bruk eller spesielle behov. Selve rensingen starter med bioreaktor, der biolegemer huser mikroorganismer som setter både oppløste og partikulære stoffer til livs. Bioreaktoren drives av kun luft, som tilsettes i de mengder som trengs for å holde aerobt miljø. Etter bioreaktoren tilsettes koagulant og flokkulant samt luftovermettet vann, og organiske forbindelser felles ut som partikler som skrapes av i flotasjonsbassenget.
– Årlig behandler vi i underkant av 2 millioner kubikkmeter avløpsvann, en normal daglig mengde er ca 5000 kubikk. Det største vi har tatt hånd om er 16200 kubikk på et døgn, under en periode med styrtregn, forteller Melleby.
Syvdagers anlegget
Etter at slammet skrapes av topp og bunn i flokkuleringsbassengene går vannet til Glomma, mens slammet går til fortykkere, der overskuddsvannet også går videre til utslipp.En viktig del av driften er å styre utfellingen. Hvis laget på toppen blir for tykt vil slammet synke gjennom, mens er det for lett vil det bli for lav tørrstoffandel.
Fra fortykkerne pumpes slammet til avvanning i sentrifuger, og vannet herfra går tilbake i prosessen før bioreaktor. Sentrifugert slam holder ca 28 % tørrstoff faller ned i containere, som står i kjelleren og hentes og bringes til videre behandling. En smart innretning er følere som forteller sjåføren om riktig posisjon på container under henting og levering.
– Avløpsrensing er i dag prosessindustri, der arbeider med optimalisering og utvikling. Et viktig mål er å redusere energikostnadene, det bør nevnes at vi bruker varmepumpe på avløpsvannet, noe som gir oss oppvarming til lav kostnad, forteller Smedsrud. Med moderne automatikk er alle prosesser ivaretatt, og i teorien kan anlegget gå på autopilot i syv dager, uten at det er behov for manuell inngrep. – Utenom arbeidstid har vi vaktordning der vi får varsler og kan følge driften via et nettbrett hjemme i stuen, teknologien har kommet veldig langt, sier daglig leder Andreas Smedsrud ved MIRA i Sørumsand.
