Tre ledere innen norsk infrastruktur på ett brett under Hallingtreff 2019 var enig om at de har en jobb å gjøre og de er enig om å gjøre jobben sammen. Administrerende direktør i Maskinentreprenørenes Forbund, Julie Brodtkorb, direktør i Norsk Vann, Toril Hofshagen, og administrerende direktør i Rådgivende Ingeniørers Forening, Liv Kari Skudal Hansteen, var samkjørt om bransjens utfordringer og kom også med flere innspill på hvordan de kunne løses under Hallingtreffets «spørretime» på Geilo i dag.
Oppfordret til «bråk»
De tre direktørene har lang erfaring med lobbyvirksomhet og politisk påvirkning. De siste par årene har de sett at sterk samhandling og felles budskap fra de tre organisasjonene har gitt resultater. 20 millioners bevilgning til det kommende kompetansesenter for vann- og avløpsinfrastruktur i tilknytning til NMBU på Ås er ett eksempel.
Administrerende direktør Julie Brodtkorb oppfordret vannbransjen nærmest til å starte et opprør mot politiske myndigheter for å sikre framtida for norsk infrastruktur.
-De som oppnår noe er de som er pågående. Vi skal mase så mye at de nærmest kaster opp på statsministerens kontor når vi hver eneste uke ringer og krever å få vår egen vannminister. Det vil ikke koste en eneste budsjettkrone å legge hovedansvaret for vann og avløp til ett departement, og det er ingen nyhet at både MEF, RIF og Norsk Vann flere ganger har pekt på klima- og miljøminister Ola Elvestuen som det mest naturlige valget. Vi er mange nok til å bråke ganske så bra overfor politiske myndigheter for å få vannminister og en fullverdig sektorlov på plass, sa Brodtkorb.
De smarte løsningene
Administrerende direktør i RIF, Liv Kari Skudal Hansteen, fulgte opp i samme friske tone ved å sitere fysikeren og nobelprisvinneren Albert Einstein.
-Hans definisjon på idioti er å gjøre det samme om og om igjen i tro på at det vil føre til bedre løsning. Vår jobb er å komme med smarte løsninger som politikere følger opp. Når publikum ser at det er galskap at vi ikke tar vare på ledningsnettet, ja da må det skje noe, mente Skudal Hansteen.
Med et investeringsbehov på 280 milliarder kroner i norsk vannbransje de neste 20 årene mente Julie Brodtkorb at Staten må inn og sikre kritisk infrastruktur. Budsjett-arbeidet for 2020 er allerede godt i gang, og da er det viktig at vi får på plass et nasjonalt vannfond som kan sikre videre framdrift i bransjen, mente hun. Hun regnet med at en ny flertallsregjering vil komme på plass i løpet av få dager, og da må de tre direktørene legge om strategien om påvirkning fra Storting til Regjering.
Utdanning og kompetanse
I tillegg til politisk agenda ble de tre direktørene også utfordret på utdanning og kompetanse. Direktør i Norsk Vann, Toril Hofshagen ønsket at både rådgiverselskaper, ledningseiere og entreprenører blir med i den nasjonale traineeordningen traineeVANN. Med åtte måneder i hvert fagmiljø vil unge VA-medarbeidere sikre seg en unik start på arbeidslivet, mente hun.
ADK-ordningen ble også belyst under spørretimen. Nå er det ikke lenger krav om ADK-godkjenning i den sentrale godkjenningen. Norge må innrette seg etter EU-reglene på dette området, men anbefalingen fra Toril Hofshagen var å kjøre ADK-krav gjennom ledningseiers bestilling i VA-norm og anskaffelser.
Innen utdanning er det er behov for minst 400 nye ingeniørstillinger for å få gjennomført de store investeringene. Det kom fram under spørretimen at masterutdanningen har hatt en god utvikling, mens det er behov for å styrke utdanningstilbudet for fagarbeidere og på bachelornivå. Vannbransjen konkurrerer med andre fag innen bygg og anlegg, og det er et stort behov for mer informasjon om VA-faget for å sikre rekruttering.
Kvalitet og yrkesstolthet
Under bolken om kvalitet og yrkesstolthet var Liv Kari Skudal Hansteen opptatt av at byggherrene tok seg bedre tid i tidligfasen av et prosjekt. I dag er det for dårlig tid nettopp i prosjektperioden. Videre anbefaler hun at byggherren skal være tydelig på måloppnåelse og dermed etterspør leverandører som kan levere i henhold til målene.
-Det er viktig å etterspørre kompetanse som kan bidra til økt samfunnsnytte og besparelser i livsløpet, sa hun. Hun kom også med en klar oppfordring om at verdikjeden må slutte å stemple hverandre.
-Vi kan forskjellige ting, og vi trenger hverandre. Vi må innse at vi må opparbeide en gjensidig respekt. Konsulentene må komme seg ut på anleggene, og da må entreprenørene ta godt imot dem, var hennes oppfordring.
-Vi må gå i oss selv og framsnakke vannbransjen, enten det er i offentlig eller privat sektor. Dette er en spennende bransje. Mange jenter ønsker å være med å redde verden og da er vannbransjen et spennende virksomhetsområde der det absolutt er behov for flere jenter.
-Vi må skape en kultur der vi er nysgjerrig og ønsker å lær av hverandre. Vi blir aldri utlært, men vi kan risikere å bli utdatert. Heldigitale løsninger er framtidens løsninger. Benchmark og lær av andre, sa RIF-direktøren.
Klimautfordringene
I løpet av spørretimen ble det også plass til et par innspill om klimautfordringene. Globale risikofaktorer er blant annet ekstremvær og naturkatastrofer, begge i høyeste grad relatert til vannbransjen. Det betyr spennende og krevende oppgaver i årene som kommer.
-Vi må framsnakke de gode løsningene og ikke kverne på det som har vært for dårlig. Vi må tørre å si at vi er en viktig bransje, sa den avtroppende Norsk Vann-direktøren som om kort tid går fra vann til flom og skred i NVE.
