En pumpestasjon for spillvann bygges i dag i grove trekk på samme måte som den ble bygget da dykkpumpene så dagens lys for mange titalls år siden. Den består av en tett kum som spillvannet faller ned i og med en eller flere pumper som stopper og starter med å tømme kummen ettersom nivået når et visst nivå.
– En tradisjonell pumpestasjon er nok opprinnelig bygget for typiske av-og-på pumper. I dag finnes det i midlertid pumper og teknologi som kan jobbe mer avansert, ikke minst føle trykk, og som dermed kan jobbe etter behov. Derfor ser vi for oss at tradisjonelle pumpestasjoner i noen tilfeller kan erstattes av en enklere trykkøkningstasjon, med smartere pumper, sier Aleksander Skovly hos Grundfos.
Avløpspumpestasjoner bygget som trykkøkningsstasjoner er en pumpeløsning der pumper står tørroppstilt og som passer godt til ønske om å ivareta HMS i stasjoner på en bedre måte. Stasjoner bygges som et lukket system vil også redusere luktproblemer og man har redusert mulighet for lokalt overløp.
Løsningene er best egnet for lange transportsystemer eller hvis man må bygge en stasjon en sone der man ønsker å redusere luktproblematikken.
Energi og risiko
Fordi spillvann som kommer til en pumpestasjon har en hastighet og med et høyere nivå bærer det med seg energi både i form av både bevegelse og trykk. I en tradisjonell pumpestasjon vil denne energien gå tapt. Fordi pumpene står i bunnen av kummen må de nemlig løfte spillvannet opp igjen, med et ekstra behov for energi, selv om kan kan si at nivået i kummen representerer et visst trykk som pumpene får på kjøpet.
– Energimessig er en tradisjonell pumpestasjon ikke optimal. Jo flere pumpestasjoner og jo større de er desto mer penger blir kastet bort, understreker Skovly.
I tillegg til energitapet i kummen vil løsningen med det åpne vannspeilet representere en rekke utfordringer, med luktproblemer og forsinkelser. Fordi en pumpesump vil fungere som en slamavskiller og sedimenteringsbasseng må den holdes vedlike med spylefunksjoner og renhold.
Finland foran
Tradisjonen med å bruke trykkøkningspumper på spillvann er relativt ny og har sin opprinnelse i Finland, og man har begynt å få svært gode erfaringer med dette.
– Det er også gjort en rekke sammenligninger med tradisjonelle løsninger, i form av før-og-etter studier der man har sett på energiforbruket. Ved en pumpestasjon i Sastamala-Huittinen har man sett at energibesparelsene varierer mellom 65 og 15 %, alt etter mengden som pumpes, da snakker vi om betydelige besparelser, forteller Skovly.
Generelt kan man også gå ned på pumpestørrelsene med 20-30 %, alt etter hvordan pumpestasjonen er bygget fra før.
– Det er Grundfos i Finland som har gått i bresjen for dette arbeidet, og nå ser vi dette er på trappene i Sverige. Vi regner med å videreføre dette spennende arbeidet i Norge og ser fram til å se en kommune klippe snora for den første pumpestasjonen av denne nye typen. Med norske kommuners sterke innovasjonslyst og stadig økende energipriser regner vi med at dette ikke vil bli lenge til, sier Aleksander Skovly hos Grundfos.
