Testområde 1 og 2 er to veiseksjoner med permeabelt dekke. Veiseksjonene utsettes for tung belastning fra store kjøretøy, opp til 1000 tonn per dag. I disse to feltene testes infiltrasjonskapasiteten og stabiliteten til det permeable dekket.
Det permeable dekke har eksistert i tre og et halvt år. Rundt 350 000 t i form av tunge kjøretøy har passert over dekket. Tilførselsveien har satt seg litt, men den største setningen er kun rundt 20 mm. Det permeable dekket, settelaget og bærelaget under, er låst sideveis og det gir god stabilitet.
– Så langt har det ikke vært avrenning fra det permeable dekket; alt overvann er blitt infiltrert. Det bekrefter at det er mulig å bruke permeabelt dekke i vei, også selv om det utsettes for store belasninger fra tunge kjøretøy, forteller Per Møller-Pedersen, daglig leder i Storm Aqua, et kompetansefirma som har som ansvar å drive og følge opp resultater og erfaringer. Møller-Pedersen har gjennom disse årene hatt utallige gjester på besøk på test- og demonstrasjonsfeltet.
Testområde 3 er en del av et parkeringsområde, og dekket av permeabel betongstein Resten av parkeringsområdet er belagt med tett betongstein og avrenningen skjer mot det permeable dekket. Testområde 3 blir således belastet med regnvann og støv fra et område som er 15 ganger så stort som eget areal.
– I løpet av et år kan vi få frem hva det normalt skjer i løpet av 7-15 år. På dette testområdet testes infiltrasjonskapasiteten til det permeable dekket samt infiltrasjonskapasiteten til et infiltrasjonssandfang, som tar eventuelt overløp fra det dette, foteller Møller-Pedersen.
Testingen viser at det permeable dekket har kapasitet til å kunne håndtere store vannmengder dersom fugene er relativt friske og dersom grunnen kan ta imot vannet. Over tid vil fugene fange opp finstoff og det reduserer kapasiteten. Den stabiliserer seg imidlertid på et nivå som tilsvarer ca 10% av opprinnelig kapasitet da dekket var nytt. Det er dette stabile nivået som vi benytter i kapasitetsberegninger når et prosjekt dimensjoneres.
– Et nytt permeabelt har egentlig ti ganger overkapasitet, forteller Per Møller-Pedersen.
Jens Trandum gjennomførte en mastergradsoppgave på det permeable dekket. Han fant blant annet ut av at det er finstoff med en kornstørrelse mindre enn 0,2 mm som er årsaken til tiltettingen. Det sitter imidlertid kun i de øverste 20 mm av fugene. De kan erstattes og kapasiteten kan gjenetableres, hvis det er ønskelig.
Tiltettingen har imidlertid også en positiv effekt. Fugene fungerer som filter og kan ta dekkstøv, bremsestøv, oljerester, tungmetaller osv fra kjøretøy. Så langt har det vært lite oppmerksomhet omkring denne funksjonen.
I den kommunale Vagleskogveien, i tilknytning til testfeltet, har Skjæveland etablert en overvannsløsning uten påkobling til eksternt nett. All nedbøren infiltreres i grunnen via fire ifs-kummer, med inspeksjonsluke i bunnen. Også disse er utstyrt med måleutstyr som registrerer all nedbør inn og ut av kummene. I tillegg måles slamnivået, og via inspeksjonslukene kan en overvåke slamnivået i grunnen under kummene. Man har også etablert en Flettemur sør-øst på feltet. Denne danner et vertikalt regnbed og benyttes som feltet for øvrig både til testing, dokumentering og demonstrasjon. Urban Natur og NIBIO Særheim er samarbeidspartnere når det gjelder vekstmedium og plantevalg.
Det knytter seg også spenning til tak-flatene som utgjør testområder. Takene er henholdsvis tekket med sedum, lett belegningsstein à la Urbane Uterom og ordinær tekking.
