I forbindelse med ombygging av riksvei 111 mellom Sarpsborg og Fredrikstad i 1978, ble en del av den svingete Gretnesbekken lukket med to korrugerte stålrør. Tiden var imidlertid kommet for å sikre bekkeløpet og renovere de gamle rustne røra, og det ble tatt en beslutning om å velge tunnelering.
Tunnelering involverer store krefter og stiller krav til grunnforholdene. Da Olimb Anlegg skulle velge retning og plassering av den nye betongkulverten, støttet man seg til gamle flybilder og gode grunnundersøkelser.
– God planlegging og en effektiv anleggsplass har gjort at tunneleringen har gått etter planen. Til sammen har vi presset inn ca 93 meter med spesialarmerte betongrør med en ytre diameter på Ø2400mm og gravd ut innvendig etterhvert. Det har vært gjort gode undersøkelser av grunnforholdene og vi har sett nøye på hva som er gjort her tidligere. Det har gjort at vi har truffet veldig bra, sier en fornøyd prosjektleder Arne Valle i Olimb Anlegg, som har utført tunnelleringen som underentreprenør for Nicolaysen Anlegg og Transport i et prosjekt for Statens Vegvesen.
Litt på siden
Det smarte knepet har vært å etablere tunnelen ved siden av bekken, inn i de jomfruelige og homogene leirmassene som V-dalen omkring bekken har å by på.
– Da bekkelukkingen ble gjort, ble de eksisterende kulvertrørene fylt over med fyllmasser, som også er fundament for det som den gang ble nye RV111. Man vet jo aldri helt hva som dukker opp i fyllmasser. Alt er selvfølgelig mye enklere når man slipper å tunnellere i masser med store steiner og hindringer. Det er da enklere å grave ut massene og holde god fremdrift, forteller Valle.
Grunnforholdene ble nøye beregnet og dimensjonert før man bestemte seg for valg av løsning. En av utfordringene var at det ikke var noe mothold bak i pressegropen, som skulle holde igjen for pressekreftene. Mothold må man ha for å drive tunnelering, da riggens pressekrefter kan komme opp i ca 1200 tonn.
– Det har vært nødvendig å spunte dype 12 meters spunt i to rekker, for å skape mothold nok.
Samt spunting for midlertidig omlegging av bekken og for å holde vannet ute fra pressegrop og arbeidsområde. Store vannmengder og tilhørende problematikk, kunne ellers satt anleggsplassen ut av spill. Hele anleggsområde er fylt på med kult, og i bakkant av pressegrop, for å holde igjen det flere hundre tonns trykket i slike jobber som dette, forteller Valle.
Veldig presist
For å få til en vellykket tunnellering er det viktig at riggen som presser rørene innover i bakken plasseres i en stabil ramme. Pressesylindere monteres i en støpt vegg, i bakkant av riggen så de har å skyve imot. Alt blir satt i posisjon og vatret opp på millimeternivå, for at presskreftene skal være på linje.
Først monteres og presses inn et leddet og styrbart tunnelhode. Dette er styrbart 360 grader. Deretter mates det på med betongrør. Rørene har en vekt på nesten 11 tonn og har en spesialkonstruert armering, for å tåle pressekrefter opp til 970 tonn. For å løfte disse rørene på plass, trengs en gravemaskin som tar 50 tonn. Tunnelmaskinens pressekraft er på ca 1200 tonn, noe som gjør at motholdet i pressegrop er så viktig. Hydrauliske krefter samkjøres og det hele utføres på millimeteren. For at boreoperatøren skal holde riggens tunnelhode i riktig posisjon og retningen, styres det hele ved hjelp av en laser. Det er også mulig å styre dette i en kurve, om man må. Korrigeringer skjer med egne hydrauliske styresylindere. Etterhvert som rørene skyves inn, graves alle massene ut i front av tunnelhode. Massene transporteres over i vogner, som vinsjes ut igjennom rørene og løftes ut for tømming.
– Det er viktig å holde tempo oppe, siden rørene har en tendens til å suge seg fast til massene i traseen. Da kan det være vi trenger veldig mye kraft for å få de løs igjen, forteller Valle.
God planlegging og grundige geotekniske undersøkelser har bidratt til at alt har gått som smurt. Arbeidene er utført med en presisjon på kun to centimeters avvik i fht prosjektert linje på 93 meter. Dvs et avvik på 0.2 promille. Firma Geoteknikk AS, har stått for de geotekniske undersøkelsene, og firma Kynningsrud AS har stått for etableringen av selve pressegropen og spuntarbeidene for riggen.
-Alt i alt synes jeg dette har gått veldig bra, sier Valle.
Byggherre er Statens Vegvesen og Hovedentreprenør er Nicolaisen anlegg og transport.
Nedenfra
Sikkerhet er viktig når man jobber med tunnelboring. Man har valgt å tunnellere motstrøms, da dette gir den største sikkerhet for mannskap inne i tunnelmaskinen. Ved en eventuell oversvømmelse, så vil vannet evakuere ut av rørene selv.
– Hadde vi arbeidet medstrøms, kunne vannet i verste fall ha stuet seg opp i tunnelen og satt både mennesker og maskiner i fare. En annen medvirkende årsak, er at vi ikke ønsket å utsette terrenget rundt den gamle steinsatte broen for eventuelle belastninger, da den også er fredet, forteller Valle.
En fordel med det nye overvannsrøret, er at vannet får et rett løp, uten svinger. Det vil da gi bedre hydrauliske løsning og kapasitet. Røret er etablert med veldig lite fall, ca 5 promille pr.m. Både rett løp og liten helling er en fordel for fisk som skal passere. Gretnesbekken har nemlig en sjøørretbestand, som nå får det enklere å komme seg til de grusrike gyteplassene oppstrøms. Det skal i etterkant bygge terskler for fisk innvendig i kulverten.
