Ved styrtregn bør overvannet så fort som mulig vekk fra veibanen. Dette stiller krav til både sluk og systemet bak. Et alternativ til pumpestasjoner og rørsystemer er å la vannet på en passiv måte flyte over i terreng, fordrøyes og tas opp i jordmasser på en naturlig måte.
I forbindelse med oppgradering av Bjørnstjerne Bjørnsonsgate i Drammen har Vegvesenet og Ulefos sydd sammen en løsning for å løse utfordringen med mye overvann.
Stor i kjeften
Selve vannporten ut av veibanen er et kjeftsluk som er montert på en grunn sandfangskum. Det har en bred åpning med stående gitter som kan ta imot mye vann. Kjeftsluket er integrert i kantstenen som en åpning gjennom, og leder vannet over i regnbedet. Den grunne kummen under sluket fanger opp sand og rusk før vannet går ut i det grønne.
På baksiden av sluket er det hengslet på en flat vannrenne som vannet passerer, slik at erosjon dempes. Sandfangskummen kan enkelt blindes ut med et lokk slik at vannet passerer, dersom det er veldig tørt i en periode, slik at plantene i bedet ikke tørkes ut. I tillegg til selve regnbedet er det montert et overvannssluk som ikke er koblet til nett men som øker vannkapasiteten.
– Det har vært et interessant samarbeide og dette har gitt oss ny kunnskap og erfaringer. Kjeftsluket er foreløpig en prototype, men det har vært stor interesse fra andre byer og kunder på prototypen, løsningen er utviklet for dette samarbeidet og dette er helt nytt i Norge, sier Line Brekke Rasmussen, prosjektleder hos Ulefos.
Grønne løsninger
I Bjørnstjerne Bjørnsons gate ligger regnbedene mellom kjørebanene og gang-/sykkelveien på hver side av fire felts veien. Regnbedene er et forsknings- og utviklingsprosjekt i regi av Statens Vegvesen. Ved siden av å se på flere typer utforming av grøfter og ulike jordmasser som kan ta imot mye vann i korte perioder er man opptatt å finne ut hvilke planter som egner seg til å pryde slike løsninger.
– Vi har plantet ut mange ulike vekster her, og har også med like felter lenger unna for å kunne sammenligne. Det er tydelig at det er et tøft miljø så tett inn mot veibanen. Vi ser allerede at noen vekster tåler vannsprut bedre enn andre. Her høster vi ny kunnskap og erfaringer, som vil hjelpe oss å bygge pene og bærekraftige løsninger som kan ta imot vann fra veibanen, forteller landskapsarkitekt Kirstine Laukli i Statens Vegvesen region Buskerud.
I høst kunne man etter om lag 70 mm regn se hvordan løsningene fungerte i praksis.
– Dette virket fint etter hensikten, forteller Laukli. Hun var selv ute på befaring langs veien da regnet bøttet ned som heftigst.
Billig og naturlig
Den viktigste grunnen til å bygge regnbed i stedet for å føre vannet i rør under bakken er at det øker kapasiteten til å ta imot overvann.
– Med de klimaendringene vi står overfor, er dette et viktig tiltak for å unngå flom og oversvømmelser, sier Laukli som også understreker at slike regnbed er billigere både i anlegg og drift enn konvensjonelle vann- og avløpsanlegg. I vårt prosjekt er det snakk om besparelser på mellom 10 og 20 millioner kroner bare i anlegg, selv om det kan bli litt luking, koster det mer å drive service og ettersyn på pumper, sier Laukli.
En tilleggseffekt er at gata blir vakrere og gir gode opplevelser for mennesker som ferdes langs den. Det er altså minst tre gode grunner for å velge denne typen løsning. Dette er første gang regnbed langs vei og gate er benyttet i så stor skala i Norge.
– Da det kraftige regnværet kom, så vi i alle fall at vannet drenerte ut av grøftene i løpet av få timer etter regnværet, samtidig som vann fortsatt stod på overflaten på plenarealer der det er benyttet vanlig anleggsjord.
– Den drenerende jorda vi har benyttet i regnbedene, fungerer bra for å lede bort vannet. Det gjenstår å se om den samtidig fungerer som vekstmedium slik at plantene vokser og trives. Dype planterøtter er viktige for å opprettholde evnen til infiltrasjon over tid. Hvis ikke vil jorda lett slammes til og dermed bli tett, forteller hun.
Neste sommer
Å få til jord som både infiltrerer godt og gir god vekst er altså den store utfordringene med slike regnbed. Prosjektet har forsøkt å finne det rette skjæringspunktet der begge disse hensynene tilfredstilles godt nok.
– Neste sommer får vi flere svar på dette. Da vil vi også se hvilke arter som klarer disse krevende vekstforholdene best og hvilke som eventuelt ikke klarer det og dermed viser seg uegnet til regnbed langs vei. Det blir spennende å følge denne utviklingen, men starten har vært veldig positiv, avslutter Laukli.
Anleggsperioden fra februar 2017 til november 2018 har pågått midt i en hektisk bytrafikk uten uhell av alvorlig grad hverken på mennesker, maskiner, trafikanter eller beboere. Nye fv. 282 Bjørnstjerne Bjørnsons gate er blitt en grønn og vakker allé eller aveny. Den fremstår også som et fremtidsrettet, klimavennlig og utviklingsrettet samferdselsprosjekt med bruk av ny teknologi og nyskaping på flere områder. Vegåpningen skjedde flere måneder tidligere enn planlagt. Prisen ble også flere titalls millioner lavere enn beregnet.
