En rekke antibakterielle stoffer brukes til å bekjempe bakterier, både i form av antibiotika, men også desinfeksjons- og konserveringsmidler i kosmetikk og andre produkter.
Det er økende mistanke og bekymring for at antibiotika og andre antimikrobielle stoffer kan bidra til fremveksten av antibiotika-resistente bakterier. Av flere grunner er det derfor viktig å holde nivåene så lave som mulig.
Marcus Östman har i en ny avhandling ved Umeå Universitet undersøkt om renseanlegg faktisk kan bidra til fremveksten av antibiotikaresistens. Hans forskning viser at mange antibakterielle stoffer er svært vanlige i avløpsrenseanlegg, og dessuten i høye nivåer.
– De høyeste nivåene finnes i slammet, spesielt som kvartære ammoniumforbindelser. Utgående avløpsvann inneholder generelt lavere nivåer, men store mengder slippes ut totalt, sier Marcus Östman i en pressemelding.
Arbeidet baserer seg på prøver og analsyser fra 11 svenske behandlingsanlegg der 40 ulike stoffer ble undersøkt. Flere stoffer som ikke er rapportert tidligere har blitt funnet, og noen, som klorhexidin, forekommer i nesten alle prøver.
For tiden er det ingen lovgivning som regulerer utslippene av disse stoffene fra behandlingsanlegg hverken i Norge eller Sverige. Ny teknologi er vurdert, i oppgaven er det også analysert resultatene fra Sveriges første kloakkrenseanlegg med ozon i fullskala i Knivsta og et testanlegg med aktivt kull.
– Ozon er effektivt, men det er først og fremst aktivert kull som kan vise til svært gode resultater for mange av stoffene som er evaluert, sier Östman.
Å bygge renseanlegg med avansert behandling som nå har begynt å skje vil redusere miljø utslipp av stoffer som i dag er vanskelig å rense bort, for eksempel antibiotika og andre legemidler.
