Bærekraftig tankegang ble dermed på mange måter en grønn tråd på kryss og tvers gjennom de ulike temaene og sesjonene som ble gjennomført under de to dagene fagtreffet varte.
– Vi ser at vannbransjen er blitt stadig mer bevisst på både ansvar og muligheter i forhold til å tenke bærekraftig. Bærekraftig tankegang beriker og styrker bransjen og det er jo ikke så komplisert heller. Optimalisering av drift på alle områder er et første viktig steg, og henger nøye sammen med god gammeldags fornuft. På veien videre mot målene i vannbransjens bærekraftstrategi, vil innovasjon og teknologiutvikling være nødvendige verktøy, sier Kjetil Furuberg hos Norsk Vann, som ledet flere av sesjonene der bærekraft også var hovedtema.
Vann og avløp
Selv om spørsmål om bærekraft i utgangspunkt har vært rettet inn mot avløpsrensing er bransjen i ferd med å feste et bærekraftig blikk på bygging og valg av prosesser innen vannforsyning.
– Vi ser at store aktører gjør grundige vurderinger i forkant av sine prosjekter, det kan gå på valg av lokalisering, byggematerialer og valg av prosesser. Vurderinger knyttet til valg av ulike renseprosesser ved planlegging av utvidelsen av vannverket til Asker og Bærum på Kattås, viser at prosessvalg har stor betydning for CO2 fotavtrykket. Videre ser man at 50 % eller mer av CO2 utslippet i vannverkets levetid kommer fra selve bygget (kort levetid gir størst andel fra bygget). Norges største avløpsrenseanlegg, VEAS, har foretatt spennende grep i valg av betong, noe som har gjort en stor forskjell i CO2 avtrykk. Dette er erfaringer som hele bransjen må ta i bruk forteller Furuberg.
Innen ren energioppfølging har mange kommuner også oppnåd både store besparelser og bærekraftig drift, og foredraget til Mai Riise fra Hias vitnet om store muligheter for den som går grundig til verks.
Et kretsløp
Norsk vannbransje har et felles ønske om å forvalte og utvikle vann- og avløpsinfrastrukturen på en måte som sikrer rent vann i springen og i naturen, og som bidrar til at Norge når sine bærekraftmål.
– Alt henger sammen med alt. For å levere rent drikkevann, renset avløpsvann, biogass, slam og gjødsel på en mest mulig bærekraftig måte, må systemene og prosessene sees i en helhet. For å redusere mengden vann som behandles, er lekkasjereduksjon viktig. Norsk Vann har nylig utarbeidet en veileder på området som kan hjelpe kommunene å finne et bærekraftig lekkasjenivå. Sentralt i dette er kost-nytte prinsippet. Et spennende foregangseksempel i så måte er Bærum kommune, som ved å senke trykket i ulike soner har kunnet oppnå store besparelser i energiutgifter.
Et eksempel innen avløp er Tromsø sitt arbeid med kumrehabilitering. Nyutviklede metoder for effektiv rehabilitering uten oppgraving, gir mulighet til å utbedre flere kummer. Dette gir igjen en stor reduksjon av mengde fremmedvann inn på avløpsnettet. Som igjen gir besparelser på pumpeutgifter og kjemikaliebruk, forteller Furuberg.
Optimalisering
Under fagdagen om drift av vannrenseanlegg ble det også lagt fram spennende ideer om bærekrafig drift av prosessanlegg. Her viste Bergen Vann at man ved enkle midler har klart å drive vannproduksjon på en enda mer ressursvennlig måte.
– Mange har plukket de lavthengene fruktene gjennom å optimalisere sine prosesser, her vet vi at det jobbes rundt omkring med å se etter nye muligheter. Vi vet at sommerens tørke også har inspirert mange til tenke nytt, sier Furuberg.
Norge er et grisgrendt land med mange ulike utfordringer og lokale løsninger.
– Vi ser at det arbeides på mange nivåer og på ulike steder i vannbransjen. Det kan være med enkle midler lokalt eller gjennom grundige og store vurderinger. Mitt inntrykk er at det har skjedd en stor framgang, og at enkelte aktører har begynt å sette seg spenstige mål. Vannbransjen består av mange interesserte og kreative folk og jeg håper at fagtreffet har bidratt til at man kan reise hjem med nye ideer i kofferten, sier Furuberg.
