Utvinning av fosfor fra avløpsvann kan være en av løsningene på eventuelt strengere krav til avløpsslam som skal spres på landbruksarealer. Verre er det med forslagene til sterke bergrensninger på forhåndslagring og spredningen.
Spredning av slam fra avløpsrensing reguleres i dag etter grenseverdier for tungmetaller og med karantene for dyrking av visse typer grønnsaker. Slammet fra norske avløpsrenseanlegg tilfører landbruket verdifull energi og næringsstoffer og ca. 95 % av alt avløpsslam utnyttes i dag innen landbruk.
Utslipp av fosfor fra landbruk regnes i dag som hovedårsaken til redusert vannkvalitet i svært mange vassdrag og kystområder med stor rekreasjonsverdi. Å begrense utslipp av fosfor til miljøet er en av de viktigste ambisjonene i utkast til ny gjødselvareforskrift, som ble belyst under Norsk Vanns seminar på Gardermoen i går.
Saken fortsetter under bildet:
På tross av at det meste av fosforet i avløpsslam er bundet av fellingsmidler vil nye krav til strengere kontroll med fosfor få konsekvenser for samarbeidet som avløpsindustrien i dag har med landbruket. Selv om forskriftene er forsinket og trenger mer faglig påfyll varsles strengere kontroll med gjødsling generelt, noe som særlig krystalliserer seg ut i lavere grenseverdier for hvor mye fosfor som tillates spredt.
En som i denne sammenhengen kan sitte med en løsning i så måte er Hias på Hamar, som i mer enn to år har hatt i drift en ny renseprosess som tar ut fosfor fra avløpsvannet, og dermed blir det også langt mindre fosfor i slammet som skal spres på jordene.
– Vi kan imøtekomme begrensingene fosforforinnhold i slam som er foreslått i utkast til forskrifter, siden den nye Hias-prosessen åpner for å ta ut halvparten av fosforet. Ved siden av å høste verdifullt fosfor vil den nye renseprosessen gi større frihet til bruk av slam, i hvertfall kan det for vår del legge til rette for spredning av like mye slam som i dag, sa Sondre Eikås fra Hias i sitt foredrag under den første dagen av de to fagdagene i regi av Norsk Vann. Hias har i dag et utstrakt samarbeid med bønder om bruk av slam på jordene, noe som foruten å tilføre organisk masse i år, har bidratt og lindret en sesong preget av langvarig tørke.
Utkast til ny gjødselvareforskrift som foreligger kan imidlertid legge sterke hindre i veien for distribusjon og lagring av slammet. Representanter fra avløpsrenseindustrien uttrykte sterk bekymring for deler av forslaget til ny forskrift, spesielt fordi det begrenser mulighetene for spredning og mellomlagring av slam hos mottaker. Dette går på at selve spredningen foreslås heretter kun å foregå innenfor et kortere tidsrom og at mellomlagring av slam hos mottaker kun skal tillates i vekstsesongen.
Oddvar Tornes fra Ivar Iks, som i en årrekke har ligget i front innen bruk av organiske kilder som blant annet avløpsslam til jordforbedring, pekte i sitt foredrag på at konsekvensene av forslaget til forskrift vil bety store utfordringer. Dette går særlig på at muligheten for lokal lagring hos bonden i vinterhalvåret lukkes, og at de fleste av renseanleggene i dag ikke har mulighet for å lagre de store mengdene slam som man produserer.
For bondens del vil også disse begrensningene gjøre at tidsfristene for utkjøring av slam kan komme i konflikt med driften, ikke minst siden spredning av slam innebærer kjøring med tyngre maskiner på jordene. Med endret klima og mye nedbør kan dette føre til problemer med pakking av jord og avrenning av fuktige områder i forbindelse med våronna. Ved sen innhøsting vil en strammere regulering kunne føre til at spredning av slam ikke kan gjennomføres i det hele tatt.
Enkelte aktører fra avløpsrenseanlegg gikk så langt som å mene at de nye kravene til spredning og lagring kunne bety «kroken på døra» for det som i dag er et fruktbart samarbeid som bygger på sirkulær tankegang.
Forskriften foreligger inntil videre i ulike utkast, der det etter alt å dømme er et stykke frem til Miljømyndigheter og Landbruksmyndigheter blir enige. Mye tyder på at de to forvaltningsmyndighetene ennå ikke har diskutert gjennom hva som er innholdet i det som står på papiret og at forskriften ikke ventes å komme på høring før i 2020.
