En nylig masterstudie avlagt ved NMBU viser at det vil være mer lønnsomt å håndtere overvannet åpent på overflaten sammenliknet med lukkede separate rørsystemer.
I oppgaven studerte man et felt på Grefsen i Oslo, i et avgrenset område med totalt 196 bygg og mer enn 1000 innbyggere, og vurderte kostnader og oppnådd effekt ved ulike tiltak for å løse utfordringene med overvann.
– Den relative avkastningen ved å investere i løsninger som fordrøyer vannet åpent er oppsiktsvekkende høy. Den kan bli opp mot 17,2 kroner per investerte krone. Bygger man derimot systemer som håndterer overvann og spillvann i to ulike systemer er resultatet nedslående til sammenlikning. Ved å investere i sistnevnte vil den relative avkastingen være negativ, altså -1,1 krone per investerte krone, det vil med andre ord ikke lønne seg, sier Phan Åge Haugård, for tiden VA rådgiver hos Cowi Oslo, som utførte masteroppgaven.
Ifølge Haugård handler spørsmålet om overvann om hvor mye kommunene faktisk kan tjene på å investere i tiltak som kan forberede innbyggere og infrastruktur på store vannmengder.
– I VA-bransjen snakker man om å investere i løsninger for flere tiår framover. Skal man se på hvor lønnsomme tiltakene mot overvann er må man se på investeringene opp mot de årlige utgiftene. I dag har vi store årlige utgifter i kjelleroversømmelser. Hvis man ikke gjør investeringer kan kostnaden over 100 år bli store. Derfor bør man investere i overvannstiltak og gjøre det så fort som mulig, sier Haugård.
Hauggård setter et skille mellom situasjoner der store elver går over sine bredder, og det å ha gode lokale løsninger for å takle store vannmengder i urbane strøk, fra arealer som ikke kan ta i mot vann.
– De fleste vil investere i de løsningene som gir de mest tilbake for de pengene de har. Da er det nyttig å vite hva som faktisk er mest lønnsomt. Flaskehalsen ligger i samfunnets villighet til å investere i kostnadseffektive løsninger som kan forebygge for skader, sier Haugård.
Hauggård viser til sammenligning at man regner at nytte/kost-forholdet til jernbaneinvesteringer er 2:1. Det vil si at man får tilbake to kroner i samfunnsmessig gevinst for hver krone som legges ned. For overvannstiltakene som ble undersøkt i Haugårds oppgave, var de mest kostnadseffektive resultatet 17:1.
– Jeg tror kommunene forstår alvoret, men jeg antar de synes det er mer fristende å investere i infrastruktur som jernbane og motorvei, sier Haugård, som håper at resultatene fra analysen vekker interesse hos kommunene og at det blir større fokus rundt investeringer overvannshåndtering og flom-problematikk.
