Med Mattilsynet pustende i nakken og storkommunen i det fjerne slo Askim og Spydeberg sine hoder sammen. I løpet av det siste året har man gjennomført et strålende arbeid med å forbinde sine drikkevanns-nett.
Utgangspunktet var ikke enkelt. Glomma var dyp og stri, og et rør-prosjekt på elvebunnen i regi av Veivesenet hadde nylig endt med havari. Den ble herpet av strømmer og spisse stener.
– Allerede etter tre uker var ledningen lekk. Så vi måtte finne på noe, sier Audun Solberg i Spydeberg Kommune, som sammen med Jan Tore Borger i Askim kommune har ledet «den store borejobben».
Alternativer
Bakgrunnen for at kommunene kobler sammen vannforsyningene er krav fra Mattilsynet om reservevann i samfunnsberedskap. Fem kommuner i Indre Østfold har dessuten bestemt seg for å slå seg sammen. Å dele på vannet og forene ressurser ligger i kortene.
– Vi hadde fire alternativer. Det ene var å bruke veibroa på E18, men her var planene for langt framskredet for at Veivesenet kunne innarbeidet de. Hadde vi vært tidlige ute kunne røret blitt støpt inn i selve brolegemet. Å henge røret på brua i etterkant kunne også blitt en usikker affære, siden Veivesenet tar forbehold om å kreve fjerning av alt i forbindelse med vedlikehold. Alternativ 2, som var å legge røret på elvebunnen var allerede forsøkt av Veivesenet. Alternativ tre var å bygge en egen bro over elva for ledningen, noe som vi forkastet ganske rakst. Da satt vi igjen med boring, og begynte å forhøre oss omkring, sier Solberg.
Man var kjent med at det fantes både kompetanse og erfaring med fjellboring for vannrør, både innenfor VA, vannkraft og infrastruktur. Så man la ut et åte i form av et anbud med en enkel tekst og håpet at det ville fange de smarte fiskene.
Ikke press
Siden man ikke hadde kompetanse på boring, valgte man å overlate det meste til entreprenør. Boring er et felt VA-rådgivere generelt heller ikke er så stødige på. Som på en rekke andre områder er det entreprenør som sitter med luretriks og kompetanse. Mye handler om mange års praktisk erfaring, svært kostbart utstyr og know how.
– Vi stilte ingen krav om tidsfrist, siden vi visste at slike prosjekter kan ta tid og at det er få som kunne ta på seg jobben. Begrensninger kunne gjøre at vi ikke ville få inn tilbud i det tatt, eller at vi hadde fått bare ett. Dessuten hadde vi ventet i lang tid allerede, så et år fra eller til ville ikke bety så mye, forteller Solberg.
Det eneste man i grunn spesifiserte i anbudet var at man ville ha et rør fra A til B under Glomma som kunne leverer en viss vannmengde under et visst trykk.
– Vi fikk flere interessante tilbud, og to av de var basert på boring under Glomma, så vi valgte å gå for den ene leverandøren, det ble Norwegian Pipeline Drilling, forteller Solberg.
Et år
Å gjennomføre boringen tok et år og foregikk i tre etapper, der man skiftet borekrone to ganger. Metoden er basert på en borekrone som drives av vanntrykk gjennom en turbin, og der fronten styres trådløst etter en programmert bane. Ved boring i rett linje roterer hele borestanga, mens når man dreier retning er det en bare albue i front som vinkler krona.
– Usikkerhetsmomenter er løsmasser, siden krona er avhengig av faste omgivelser og motstand for å kunne styres. Ved et tilfelle dypt under elva kom krona inn i et parti med veldig porøst fjell og vi mistet mye styring. Da gikk den rett fram, men med list og lempe og heldigvis hardere fjell etterhvert, kunne operatøren begynne å tegne videre på U-formen som boresjakten er blitt, forklarer Solberg.
I forbindelse med boring i U er det en fare for at de knuste massene kan sedimentere nederst i bunnen av sjakten. Derfor spyles sjakten helt tiden bakover med vann. Ved dype sjakter er dette en stor risiko.
– Passasjen mellom drifterstang og veggen i borehullet må være akkurat stor nok. Trang nok for å få tilstrekkelig fart på vannet slik at grusen blir med ut, og ikke for trang slik at steiner kiler seg, forklarer Solberg.
Ei bøtte subbus
Hullet som ble boret ble på ca 340 mm, for å gi plass til et 280 mm PE 100 RC+SDR 11 rør som skulle trekkes gjennom. For å unngå at grus og fragmenter fra boringen skulle blokkere eller skade røret under trekking valgte man å trekke røret med åpen ende. Eventuell grus og biter ville da havne innvendig i røret. Ved et tilfelle kjørte man seg også fast, uvisst av hvilken grunn, men etter at røret ble trukket litt tilbake og skjøvet fram kunne man kjører videre. Selve rørtrekkingen tok to uker å gjennomføre.
– Vi kjørte tre renseplugger gjennom røret etterpå og ble forundret over hvor lite grus vi hadde fått. Til sammen var det en lita bøtte subbus. Det tyder på at vi har fått fine vegger og et godt resultat, forteller Solberg.
Til sammen ble borehullet på ca 560 meter, man boret altså fra Askim til Spydeberg. I disse dager kobler man røret til det samme forsyningopplegget og pumpestasjon på begge sider som ble bygget i forbindelse med elveledningen som havarerte.
– Vi gjør det meste av de siste arbeidene selv. Vi har en dyktig driftsavdeling som liker å være med på det som skjer, og som skal ta over ansvaret. Vi kan dermed puste lettet ut for et spennende prosjekt som brakte to nabokommuner enda nærmere hverandre, i dobbel forstand, sier Solberg
Alle arbeidene som Norwegian Pipeline Drilling utførte, inkludert speilsveising og leveranse av PE-ledning vil havne på et sted rundt 10 mill. NOK.
– Prosjektet har vært vellykket og samarbeidet med entreprenør var veldig godt hele veien, avslutter Solberg.
Ledningen under Glomma innebærer å koble naboers vannverk sammen, slik at man kan hjelpe hverandre i krisesituasjoner, eller når det skal repareres i vannverkene. Liknende forbindelse er lagt mellom Askim og Skiptvet, samt Askim og Eidsberg. I tillegg legges det vannledning mellom Eidsberg og Trøgstad. Prosjektet ved Smålenene bru ble styrt fra Spydeberg kommune, med Askim behørig på laget. Når ledningen om ikke lenge kommer i drift, vil store deler av Indre Østfold være tilkoblet samme nettverk av vannledninger. Trøgstadvann kan havne i Skiptvet. Lyseren vann kan havne i Båstad.
Men det stopper trolig ikke der, Enebakkneset får i dag vann fra Trøgstad, og Fet kommune jobber med å utvide vannforsyningen i sørdelen. Det samme gjør Enebakk, og det er samtaler mellom Ski og Hobøl. Blir Ski og Hobøl koblet sammen med reservevannledning, betyr det at man er på samme nett som Oslo. Tanken bak reservevann er at alle vannverk som forsyner flere enn 1.000 personer skal ha reserve. Ikke bare en eller to dager, slik et basseng kan klare, men over en lenger periode, på 90 dager. Samfunn skal ikke bryte sammen fordi et vannverk stanser. På sikt blir vannforsyningen et nettverk der det mates inn vann fra flere steder samtidig.
