At renseeffekten ved minirenseanlegg er tilfredsstillende er det nå faglig enighet om i bransjen, forutsatt at man ikke forstyrrer anlegget med uheldige kjemikalier og samtidig sørger for service og jevnlig slamtømming.
Foruten jevnlig service vil slamtømming stå for brorparten av utgiftene ved et minirenseanlegg. Det er kommunen som har ansvaret for at anleggene tømmes i tide, og tømme- og transporttjenesten utføres som regel av private selskaper.
At kjøreruter og tømmerbehov er harmonisert er naturligvis viktig for de totale kostnadene, som fordeles på abonnentene etter ulike tariffer.
Ulike behov
De fleste minirenseanlegg befinner seg på bygdene, der avstandene som kjent er store. Dermed kan det være en utfordring for kommunene å fastlegge en rasjonell rute, og som regel legges faste tømmeruter, gjerne en eller to ganger årlig.
Å få tømt anleggene i tide er naturligvis avgjørende for god renseeffekt, og optimalt sett skal anlegget tømmes rett før det er fullt, men det er ikke alltid lett å få til.
– Hvis man har en husholdning med mange personer og anlegget har knapt med slamlager kan dette fort gi ekstra tømminger. Derfor bør man helst ta en prat med kommunen om priser og tømmerutiner før man velger anlegg og størrelse på slamlager. Det er ikke noe i veien for å tømme annethvert år hvis det er behovet, forteller Willy Røstum Thelin, seniorforsker innen vann og miljø ved Sintef Byggforsk, som blant annet tilbyr produktdokumentasjon for minirenseanlegg i form av Sintef Teknisk Godkjenning.
Antall personer
Ved kjøp av minirenseanlegg eller overtakelse av hus som har dette installert bør man ta i betraktning hvor mange personer som husholdningen innbefatter.
– Det er vanlig å regne at en person produsere ca 650 liter slam i året. For anlegg med Sintef Teknisk Godkjenning fremgår det i godkjenningen hvor stort slamlager anleggene i realiteten har. Den mengde slam som produseres per person per år kan variere litt med virkemåten til anleggene, sier Thelin.
Når man har valgt seg en leverandør av anlegg kan det også være lurt å ta en prat med kommunen om tømmerutiner og se om kabalen går opp. Det er naturligvis ikke noe poeng med ekstra stort slamlager dersom kommunens tariffer ikke premierer dette på noen måter eller det uansett er en fast pris pr år.
Kapasitet kan økes
Hvis man overtar et eksisterende anlegg og slamlageret er begrenset kan det være en løsning å installere en slamavskiller i forkant av anlegget, vel å merke på en måte som ikke går ut over renseeffekten til anlegget. Her kan man rådføre seg med produsenten av anlegget før man velger løsning.
Det foregår dessuten en økende digitalisering hos leverandører av minirenseanlegg, noe som i framtiden kan vøre til hjelp under planlegging av tømmeruter.
– Ideelt sett burde den som skal tømme kunne ha informasjon om hvor mange som bor på en adresse, eller enda bedre, at man skal kunn kommunisere med anleggene slik at man vet når det er optimalt å tømme. Dersom en ser på hva som faktisk er tilgjengelig av teknologi, bør ikke dette være så langt inn i framtiden, sier seniorforsker Thelin ved Sintef Byggforsk.
Samkjøring viktig
Det er derfor viktig at både tømmefirmaer, serviceleverandører og kommunene i enda større grad benytter hensiktsmessig programvare og rutiner for rapportering og oppfølging knyttet til desentrale avløpsanlegg.
Når det gjelder hvilke parametere som måles og overvåkes i minirenseanlegg, samt kommunikasjon og dataoverføring til serviceleverandør, er det nødvendig at huseieren ønsker å betale for dette.
Et alternativ til å bygge ut et minirenseanlegg, og som krever noe mer tilrettelegging, er å skille mellom gråvannet og svartvannet, og installere et separat anlegg for gråvannet. Dette krever imidlertid at man søker om ny utslippstillatelse.
