Langtidsovervåking av kulturlag har vært utført i middelalderbyene samt noen enkelte steder utenfor byene i en del år, men de fleste forvaltningsinitierte prosjekter har begrenset tidsramme. Målet med dette prosjektet er å sikre lengre tidsserier for utvalgte punkt – og ikke minst å sikre at dataene fra overvåking blir tilgjengelige for forskning og forvaltning, også i langtidsperspektiv.
Målet med miljøovervåkning av kulturminner er å skaffe et godt kunnskapsgrunnlag for tiltak og politiske beslutninger, samt å sikre rett informasjon om kulturminnenes tilstand i tråd med nasjonale mål. Inneværende prosjekt omhandler en serie overvåkingspunkt i Tønsberg, Bergen og Trondheim, og prosjektet finansieres av Riksantikvaren.
– Resultatene fra overvåkningen vil avgjøre om vi bør forskuttere utgravinger eller med fordel la de felles kulturskattene våre bli liggende i bakken – uten at de råtner, korroderer, løses opp og forsvinner, sier prosjektleder i NIKU, Vibeke Vandrup Martens.
NIKU har det faglige ansvaret for arkeologiske undersøkelser i Norges middelalderbyer: Oslo, Tønsberg, Bergen, Trondheim, Sarpsborg, Hamar, Skien og Stavanger. Forskningsinstituttet har jobbet langsiktig med miljøovervåking for å kunne si noe om bevaringstilstanden av kulturlagene under bakken.
– Med kunnskap om miljøet i grunnen, hvor kulturminnene befinner seg, kan vi med hjelp av teknologi ta langt mer målrettede avgjørelser og vurdere om de ligger trygt eller er i fare for nedbrytning, fortsetter Vandrup Martens.
Verdensledende på kulturlagsovervåking
NIKU er i særstilling internasjonalt innenfor miljøovervåkning av kulturlag. De har deltatt i utvikling av metoder for å overvåke og vurdere tilstanden på kulturlag som er helt i tet i verdenssammenheng. Det er utviklet systemer for vurdering av bevaringstilstand («nå»-situasjonen) og fremtidige bevaringsforhold. I tillegg er det forsket på og testet metoder for avbøtende tiltak som kan medvirke til langsiktig bevaring av kulturminnene in situ, der de ligger, og bidra til målrettet og god forvaltning.
Investeringer i denne typen forskning og forvaltning har ført Norge er langt fremme internasjonalt. Storbritannia, Danmark og Nederland har også jobbet med disse problemstillingene, men ikke i samme skala. Derfor er Norge nå verdensledende på feltet.
NIKU inngikk nylig en femårsavtale med rådgivere og utstyrsleverandører for overvåkingen, valget falt på COWI og CAUTUS Geo. Utviklings- og markedssjef i COWI, Stein Broch Olsen, er spent på analyseresulatetene fra overvåkingen.
– NIKU har stilt strenge krav til data på miljøovervåkingen. Vi kommer til å kombinere fagkunnskap om miljø i grunnen med nyutviklet fjernovervåkingsutstyr og velutprøvde metoder for prøvetaking, forteller Broch Olsen.
Klima kan endre tilstanden på norske kulturskatter
Klimaendringer, økte nedbørsmengder og endrede nedbørsmønstre skaper utfordringer for overvannshåndtering. Konsekvensene kan ødelegge kulturminnene om det ikke håndteres og overvåkes.
– Tilførsel av vann til kulturlagene vil i mange tilfeller være positivt, men økte nedbørsmengder kan også være en trussel dersom infiltreringsanlegg for håndteringen av overvannet ikke fungerer – eller om overflateforurensning fører til uønskede kjemiske endringer i kulturlagene, sier Broch Olsen.
Lange tidsserier med målinger, samt en jevn tilførsel av opplysninger vil sikre forvaltningen oppdatert og tilfredsstillende kunnskap om bevaringsforhold og bevaringstilstand for de middelalderske kulturlagene. Miljøovervåkningen gir dermed de beste forutsetninger for å drive en kunnskapsbasert forvaltning.
