Engasjerende og spennende arrangement med ønske om det beste for VA-Norge. Slik kan to dager i Sandefjord kort oppsummeres fra en deltakers ståsted. En godt sammensatt bukett av foredragsholdere tok deltakerne med på en interessant reise gjennom aktuelle og viktige temaer for VA-bransjen.
Messeutstillingen bød på et stort og variert utvalg av produkter og aktører, og messevandringene som ble holdt mellom foredragene var svært populære. Krohne vant prisen for beste utstilling.
De små kommuner
Norge består av mange små kommuner, der det befinner seg et stort antall mindre spredte renseanlegg, som i mange tilfeller ikke fungerer slik de skal. En kommune som har gjort mye for å stramme opp i forholdene er Melhus, og Dag Erik Håvimb fra kommunen fortalte her hvordan man går fram.
– Vi har 1750 ulike private avløpsanlegg og ikke alle fungerer. Her må kommunene være aktive pådrivere for å få orden på situasjonen, sa Håvimb, som samtidig etterlyste robust og gode avløpsløsninger.
I de fleste tilfeller konsentrerer kommunen seg om å tømmen slam, mens avløpsvannet forsvinner et sted, uten at man vet noe mer om hvordan løsningene fungerer. I Melhus har man derfor tatt for seg ett og ett nedbørsfelt og sett på hvert enkelt anlegg.
– Det er viktig å ikke forurense, men det handler også om estetikk og luktproblematikk, sa Håvimb. Erfaringer viser at mange anlegg er underdimensjonerte og ikke fungerer, sa han. Som en del av arbeidet har man drevet kurs for lokale entreprenører med gode resultater og forsøkt å heve den faglige kompetansen i kommunen.
– Kommunen må være litt mer sheriff, men på den konstruktive måten, det er kommunen som har hovedrollen, sa Håvimb.
Nytt kompetansesenter for VA
Yngve Wold i Norsk Vann pekte i sitt foredrag på det store investeringsbehovet som hersker i VA-bransjen, og med et spesifikt investeringsbehov i ledningsnettet på over 200 milliarder kroner fram mot 2040.
-Dette vil kreve tilgang på ny teknologi og sterke fagmiljøer som kan sette igang og gjennomføre utviklingen av nye metoder. Derfor trenger landet et kompetansesenter for infrastruktur for vann og avløp, påpekte Wold.
Kompetansesenteret vil i hovedsak bli et treningsfelt med mulighet til å øve på no-dig, ledningsnettanlegg og overvannsløsninger med tilhørende kurslokaler, demonstrasjonslokaler mm.
Et interimstyre driver nå prosessen framover med bred forankring i bransjen. Staten har bevilget 2,5 mill. kr. til oppstartsmidler.
– Vi arbeider for 20 mill. kr. fra staten og 15 mill. kr. fra bransjen, og vi etablerer et aksjeselskap i løpet av de neste 6 mnd, der et vil være muligheter for å tegne andel. Viktige og kritiske aktiviteter er nå å etablere styre med eiere og få på plass finansiering slik at detaljprosjektering kan komme igang, fortalte Wold.
Fett og olje
Svein Bø fra Niras foretok en grundig gjennomgang av både de praktiske, fysiske og forskiftsmessige sider av fettutskillere og oljeavskillere. Han pekte på driftsmessige forhold, svikt i ettersyn og tømmerutiner i utakt med behov som vanlige årsaker til at slike installasjoner ikke fungerer. I mange tilfeller er også dimensjonseringsgrunnlaget ikke godt nok for installasjonene, noe som vil føre til utslipp til nett eller miljø med uheldige konsekvenser.
– For oljeutskillerens del må filteret holder rent. Dessverre ser vi allerede etter et par uker at filter går tett og utstilleren slutter å fungere. I de flest tilfeller anbefaler vi derfor nøye å vurdere å ha filter, siden det skaper så store problemer, sa Bø, som tok til orde for at utstillere bør konstrueres slik at svikt i renseeffekten vil komme til syne, og ikke som i dag, at problemene går ut i avløp. Bø mente at en slamavskiller var viktig for at en utskiller skal fungere skikkelig. For utstillere med utløpskasse kan man slippe å bygge egen prøvetakingskum.
– Feil bruk av kjemikalier er ofte årsaken til at oljeutskillere ikke fungerer slik de skal, for fettutskillere er det viktig å vurdere om alle avløp trenger å være koblet til, sa Bø blant annet.
Prøv gravefritt!
Martina Svedahl fra Asplan Viak holdt et engasjerende foredrag om mulighetene som ligger i grafefrie metoder, både for nye og eldre ledninger. Hun oppfordret bransjen til å se etter mulighetene som ligger i No Dig før man bestemmer seg for metode.
– Gravefrie metoder benyttes hver eneste dag, og allerede er «stand alone» strømper brukt innen VA, det er en spennende utvikling, sa hun, som benyttet anledningen til å hylle praktisk kunnskap.
– Gi grøftegutta kaffe og hør på det de sier, det har masse kunnskap, sa hun.
Svedahl refererte til en rekke lover og regler som faktisk pålegger de som skal grave å bruke metoder som tar hensyn til tredjepart. Unnlatelse av å undersøke andre metoder kan medføre erstatningsansvar.
– Det er mange eksempel på at forretningsdrivende har litt store økonomiske tap på grunn av omfattende graving, her bør man se på No Dig alternativer, understreket hun.
Hun trakk fram Hias som et kron-eksempel på smart bruk av nye metoder, ved at man for et prosjekt ba om priser på både graving med nytt, trekking med strømpe og utblokking.
– Det viste seg at strømpetrekking kostet hare halvparten av graving, tok halvparten så lang tid og ga nesten 90 % lavere utslipp av klimagasser.
Tenk praktisk
Carl Christian Fon fra Fon Anlegg holdt et spennende foredrag om den virkeligheten entreprenørene ofte møter under sine oppdrag.
– Det er fortsatt en god del klipp og lim ute og går i konsulentbransjen, og vi savner fra tid til annen at både rådgiver og representant for kommunen faktisk er ute og ser på forholdene, slik at planene vi får er i samsvar med utgangspunktet vi skal gå igang med, sa Fon.
Som et tilsvar på Martina Svedahl muntre oppfordring om at no-dig var framtiden repliserte Fon at han nylig hadde kjøpt fire no-dig rigger!
Fon berørte også at når prisen på et prosjekt er komme langt nok ned begynner kreativiteten å ta over løsnignene, og at billige prosjekter kan bli dyre dersom man leier inn folk som ikke kan faget.
– Jeg savner den gode gamle kontrolløren fra kommunen underveis, hvor er han blitt av? Her tror jeg det kan være mye å hente på oppfølging for oppdragsgivere, sa Fon, som oppfordret kommunene til å sette ut oppdrag hele året.
Rådgiver rollen
Roger Nilsen hos Sweco holdt et foredrag om rådgiverens rolle i VA-prosjekter og hvordan man bedre kan sikre kvalitet og framdrift, ikke minst i forbindelse med endringer. Ved tradisjonell utførelsesentreprise der man prosjekterer før man anskaffer kan det være en utfordring å få informasjonen til å flyte, ikke minst sett i lys av at leverandørene ikke skal ha kontakt direkte med kunden.
– Dette kan faktisk hindre effektiv endringstyring og hindre innovasjon.
Dersom man bruker totalentreprise med fast kostnadsramme kan derimot rådgiver være en integrert del av prosjektet og man slipper lange veier i informasjonsstrømmen. Her er det entreprenør som sitter med ansvaret. Nilsen påpekte også at det er viktig med en kontrollerende ingeniør i store prosjekter, for å sikre resultatet.
– Det kan også være en utfordring å etterfølge kommunenes normer, når det står «bør» sånn og sånn. Jag vil oppfordre kommunen til å skrive «skal» i stedet.
Nilsen oppfordret også kundene til å involvere entreprenør mer i prosjektene, slik at man velger byggeteknikk og løsninger som er i tråd med eksisterende maskinpark.
