Med Remmendalen RA tar Halden kommune et langt steg inn i framtiden på VA-fronten. Anlegget er oppgradert for 240 mill. kroner og gir kapasitet for flere tiår framover. Anlegget produserer overskudd av varme og elektrisitet.
Renseanlegget ligger innenfor et vernet naturområde ved Iddefjorden en kort spasertur fra Kongens brygge i Halden sentrum. Det nyrenoverte anlegget er bygget over tidligere anlegg fra 1979, og tilfredsstiller i dag myndighetenes høyeste krav til avløpsrensing.
– Vi har fått et topp moderne anlegg som vil bidra til en ren fjord. Vi har fått en kapasitet som tåler vekst i befolkningen i 50 år framover. Anlegget vil også være selvforsynt med energi. Dette er et anlegg vi kan være stolte av, sier driftssjef Rune Løkkeberg.
Det opprinnelige anlegget hadde store bassenger med tradisjonell kjemisk felling og sedimentering. I ombyggingen har man brukt bassengene til å bygge inn nye bærekraftige rensemetoder. Investeringen beløper seg totalt på 240 millioner kroner.
Smart utbygging
Siden anlegget ligger i et vernet naturområde har det vært store utfordringer under byggeperioden, anleggsmaskiner har bare fått bevege seg innenfor gjerdet til selve anlegget.
– Det har vært en krevende anleggstid med en god del ekstra kostnader fordi vi ligger så tett på vill natur. Formålet med en investering i miljø er jo å redusere påvirkning på naturen, så vi føler at dette er vel anvendte penger. Området er naturskjønt og attraktivt for befolkningen, forteller Løkkeberg.
Det meste av prosessanlegget er nå å finne under gulvet i den gamle bassenghallen, som i dag er blitt et åpent og innbydende arbeidssted med god ventilasjon. I valget av prosesser har man også valgt løsninger som i seg selv er ressursvennlige, og som gjør det mulig med størst mulig grad å gjenvinne energi.
– Tradisjonelt har best mulig rensing vært tema. I dag ser man etter rensemetoder som i tillegg kan utnytte ressursene i avløpsvannet, understreker Løkkeberg.
Jomfruelig slam
Etter obligatorisk fett- og sandfang fordeles avløpsvannet på tre identiske parallelle løp, som engasjeres etter mengden avløpsvann som kommer.
Første trinn i rensingen en skånsom filtrering med silduksfilter. Her er formålet å ta ut den fine partikkelfraksjonen som finnes i avløpsvann. Slammet som hentes fra filterdukene er rikt på energi, og dette sendes direkte til store råtnetanker. I disse lever bakterier uten tilgang på luft, noe som gjør at det produseres metangass, som kan benyttes til oppvarming. Gassen skal også brukes til produksjon av elektrisitet, i to små gassturbiner.
– Gjenvinning av energi er et viktig ressursmessig tiltak i tråd med tanken om bærekraft. Det jomfruelige slammet fra filterne inneholder organiske stoffer som vi kan benytte oss av. På sikt vil slambehandlingen kunne gi et betydelig overskudd av varme som skal brukes til å fyre kommunale bygg, rådhus, kino og bibliotek. Det er delvis lagt en slik forbindelsen fram til anlegget, forklarer Løkkeberg.
Bioreaktorer
Etter filtrering går avløpsvannet til tre parallelle to trinns bioreaktorer. Disse inneholder biolegemer av plast som holdes svevende med luftbobler, som også rører om og sørger for oksygenrikt vann og utlufting av karbondioksyd.
Biolegemene har innvendig beskyttet overflate der naturlige bakterier får vokse uhemmet. Det bygges opp store bakteriekolonier, som konsumerer de oppløste organiske fraksjonene i avløpsvannet. Etterhvert som bakteriene bygger seg opp i tykke lag vil de falle ut i vannet som partikler. Prosessen kalles CMFF (Complete mix fixed film), den bruker bare luft og legemene er i praksis evigvarende.
– Bioreaktorene er selve hjertet i den nye prosessen og er dimensjonert med ekstra kapasitet. Dersom vi ønsker det kan vi etter behov øke mengden biolegemer i takt med større rensebehov.
Anlegget er i dag dimensjonert for å håndtere 29000 personekvivalenter (p.e.), men kan uten alt for store investeringer økes til 42000 p. e., forklarer Løkkeberg.
Slamutfelling
Etter bioreaktorene går avløpsvannet til «skumming» eller flotasjon på fagspråket, der det blandes inn vann overmettet med luft, samt en koagulant og en polymér. I denne prosessen får koagulanten de oppløste organiske stoffene til å danne fnokker. Polymerene som tilsettes vil feste seg og føre fnokker og partikler fra bioreaktoren sammen til større partikler. Det overmettede vannet skaper en lett brus av luftbobler som fører partiklene til overflaten. Her vil skummet som dannes skrapes over i en renne.
Det er også en skrape i bunnen som fører med seg slam til samme.
Når vannet er skummet er det ferdig renset og kan slippes ut i fjorden. Imidlertid går ca 7 % av det rensede vannet tilbake og brukes til å lage overmettet vann. Slammet fra flotasjonen pumpes så til råtnetankene. Etter at slammet er ferdig sentrifugert går det til kontroll og brukes til landbruksformål. Rejektvann fra utråtnet slam går gjennom hele anlegget en gang til.
– Flotasjonen er et avansert samspill av flere faktorer. At vi kan bruke det rensede vannet til å lage overmettet vann er et bærekraftig tiltak. På dette punktet er det naturlig av driften blir fulgt opp daglig med analyser og justeringer, slik at man får en optimal rensing av fosfor før vannet slippes ut, understreker Løkkeberg.
Vannmengder
Planleggingen av anlegget startet i 2013, etter at myndighetene stilte krav om reduksjon av organisk innhold i avløpsvannet. Tidligere var det kun krav om rensing av fosfor, i dag er kravet knyttet til hvor mye oksygen avløpsvannet vil forbruke (KOF/BOD) når det slippes ut.
– Selv om anlegget fungerer utmerket vil det en stund framover lide under stort innslag av regnvann i avløpsvannet. Ved tørke kan mengden avløpsvann ligge på 7000 m3/døgn Etter et par dager med stor nedbør kan det stige opp til fem ganger så mye. Det er bra at det foregår en intensiv opprydding av avløpsnettet i Halden, med bevilgninger i samme størrelse som renseanlegget, sier Løkkeberg.
Alle renseprosessene i anlegget er levert som total entreprise av Biowater Technology i Tønsberg, som omfatter inntaksfilter, bioreaktorer og flotasjonsanlegg. Biowater har også ansvar for vannrenseprosessen og renseresultatene.
– Vi har fått en robust og bærekraftig løsning, som etter en lang planleggings- og anleggsperiode har kommet i mål til en overkommelig kostnad. På tross av krevende plassforhold er anlegget realisert uten overskridelser. Både prosjektering, byggeledelse og samarbeid forøvrig har fungert svært bra, avslutter driftssjef Rune Løkkeberg ved Remmendalen RA.
