I fjellet er frosten den store ødelegger av VA-installasjoner og særlig drikkevannsforsyningen, som i perioder dessuten er uten gjennomstrømming. Derfor gjelder det å gjøre en skikkelig jobb med frostsikring av anlegg, slik at det holder også i ekstreme kuldeperioder.
En erfaren rådgiver i så måte er Odd-Eldar Tveiten, som med utgangspunkt i base i Veggli ofte engasjeres som rådgiver når nye VA-nett skal tegnes og realiseres. I tillegg til å være en rennommert rådgiver har Tveiten daglig ansvar for driften av Vegglifjell Vann- og Avløpsselskap, som er et kommunalt deleiet selskap for et stort antall hytter i Veggli fjellområde.
– Vi bruker mye tid og energi på å frostsikre anlegg. Det er derfor med spenning og forventning vi har gått til innkjøp av isohatter. Det er et produkt vi har sansen for, det er ikke hver dag det skjer noe nytt i denne bransjen, sier Tveiten.
For å teste ut de nye isohattene gikk avløpsselselskapet i høst altså til innkjøp av et knippe isohatter til utvalgte betongkummer, for å få erfaring med de nye produktene.
– Nå har det vært mye snø i vinter, så da biter ikke frosten så ille på kummene. Men isohatter har vi stor tro på, det er en innovasjon som kommer vel til rette hos oss, sier Tveiten.
Tveiten fremhever den spesielle virkemåten som forskjellig fra det man tidligere har brukt.
– Vi har pleid å isolere rundt kummene med markplater. Fordi kummen er av betong bidrar dens nakne utside dermed til å frakte kulda ned i bakken. Med isohatter blir ikke kummen naken, og dermed kan det motsatte faktisk skje, at kumlegemet frakter jordvarme oppover, i hvert fall i teorien. Uansett er det også viktig at lokket er tett, og her vil vi bruke en isolasjonsløsning, sier Tveiten.
I fjellet er det vanlig å sette alle stoppekraner til abonnent i kum og ikke anboringsklammer på vannledning. Med to meter snø er det nemlig en håpløs affære i finne stoppekrana når man trenger den som mest.
– Vi bruker alltid kummer til stoppekraner og de må isoleres godt. Her er isohatter en gunstig løsning for framtiden. Selv om en skreddersydd løsning koster litt mer vil den betale seg. Det kreves ikke så mye graving omkring. Det blir kun å tre den på og fylle omkring, man sparer tid og trenger mindre masser, forklarer Tveiten.
Ved nedsetting av kummer i vei er isohatter også et nytt og kjærkomment alternativ.
– Av gammel erfaring pleier vi å fylle jord og torv oppover sidene på kummene dersom de ligger i terreng, dette er med på å isolere kummen. På en vei derimot er det vanskelig, og siden den brøytes er det heller ikke snø som vil isolere. Her vil jeg se på isohatter som svært gunstig, poengterer Tveiten.
Tveiten forteller at det dessuten har blitt vanligere at kommunene beskriver isohatter i sine anbudspapirer.
– Vi kommer nok til å beskrive det oftere, og sørge for å ha en del for lager og montering på kommende anlegg, der vi er engasjert, som er i området Numedal, Hallingdal og Sigdal. Selv om isohattene isolerer bedre enn tradisjonelle plater vil man ikke legge kummene grunnere av den grunn. Det er dybden vannledningen legges på som bestemmer dette.
– Normalt legger vi ledningene på et sted mellom to og to og en halv meter. Det er tekniske normer og lokale forhold som bestemmer dette. Med isohatt får vi en ekstra sikkerhetsmargin, og det blir jo aldri feil. Jeg vil faktisk berømme gründerne i Grimstad for et nytt og spennende produkt som jeg tror mange kommer til å benytte seg av. sier Odd-Eldar Tveiten.
