Tore Vestby hos Are Anlegg og Frank Tore Olsen hos Pöyry har begge arbeidet med trykkavløp i en årrekke. Gravemaskinfører heter Joakim Isaksson.

Veileder og mulighetsstudie om trykkavløp

Veiledningsdelen beskriver hovedelementene i et trykkavløpssystem, aktuelle miljøfaktorer ved vurdering av trykkavløp og gir råd om planlegging, prosjektering, utførelse og drift av trykkavløp i spredt bebyggelse. Mulighetsstudien fokuserer på trykkavløp i urbane strøk, og hvilke muligheter dette kan gi i forhold til å utvikle mer effektive metoder for sanering og separering av avløp i byer og tettsteder.

0

En ny Norsk Vann rapport “Trykkavløp i spredbygde og urbane strøk” (225/2017), er nå tilgjengelig. Rapporten er lagt opp som en kombinasjon av en veiledning og en mulighetsstudie.

Trykkavløp har til nå vært mest brukt ved utbygging av avløpssystem i spredt bebyggelse. I spredt bebyggelse er det ofte på grunn av terrengforhold eller storeavstander, ikke ønskelig eller mulig å etablere avløpsanlegg basert på selvfallssystem. I tettbygde strøk har det til nå ikke vært vanlig å bruke trykkavløp utenom for enkelt bygninger, som ligger slik til at de må pumpe avløpet inn på kommunalt nett.

Hva er trykkavløp?

Trykkavløp er et avløpssystem som benytter seg av mindre pumper hos den enkelte abonnent eller at flere abonnenter går sammen om en felles pumpestasjon. Avløpsvannet pumpes fra denne pumpestasjonen inn på en pumpeledning som er felles for flere pumpestasjoner, og som leder til en felles hovedpumpestasjon, et renseanlegg eller annen godkjent behandlingsenhet. Siden transporten av avløpsvannet ikke krever selvfall, kan rørene følge terrenget på frostfri dybde eller i grunne grøfter. Dette reduserer kostnadene til ledningsanlegget betydelig og man unngår unødvendige naturinngrep.

Trykkavløp har vært brukt i Norden siden midten av 1970-tallet. De første systemene er fortsatt i drift. I Norge og Norden er det helt siden starten installert trykkavløpssystem både med sentrifugalpumper og eksenterskruepumper. Det er pr. i dag ingen samlet oversikt over hvor mange trykkavløpspumper som er installert og i drift i Norge. I Norge har trykkavløp til nå vært brukt mest i spredtbygd strøk og hytteområder, men kan også være et alternativ i urbane strøk.

Bruk av trykkavløpssystem er beskrevet i Norsk Standard NS-EN1671 «Utvendige trykkavløpssystemer». I tillegg er det utarbeidet to VA/Miljø-blad, – nr. 66 «Trykkavløp. Dimensjonering og utforming» og nr. 67 «Trykkavløp. Drift».

Ved prosjektering av trykkavløpssystem må dimensjonering av rør og valg av pumpetype ses i sammenheng, da ulike pumpetyper (skruepumper og sentrifugalpumper) krever ulik rørdimensjon. Samtidig er det viktig at hele trykkavløpssystemet funger optimalt og at man velger pumpeløsninger som opprettholder tilfredsstillende driftsforhold på ledningsnettet og bevarer fleksibiliteten for videre utbygging. Ledningsnettet må dimensjoneres slik at det har nok kapasitet og tilfredsstiller krav til selvrens. Krav til selvrens er satt for å unngå tilstopping og gjengroing i ledningen, og for å redusere problem med H2S og lukt.

Veiledning for spredt bebyggelse

Når det gjelder miljø så kan bruk av trykkavløp gi redusert påvirkning på natur, klima og luft i anleggsfasen sammenlignet med et konvensjonelt selvfallssystem. I tillegg blir det ved bruk av trykkavløp enklere å ta hensyn til naturmangfold og spesielle biotoper, og å unngå inngrep i freda areal av natur- eller kulturhistorisk verdi. I forhold til et selvfallssystem så er utbygging av trykkavløpssystem enklere å samordne med utbygging av annen infrastruktur som f.eks. vannforsyning, ulike typer kabelanlegg, fjernvarme og veganlegg.

Utbygging av trykkavløpssystem gir litt andre utfordringer enn et konvensjonelt avløpssystem basert på selvfall og kommunale pumpestasjoner. Ved oppstart av planlegging er det derfor viktig at kommunen tenker igjennom og vurderer problemstillinger knyttet til avgrensning av ansvar og eierforhold og til finansiering. Dette gjelder både ved utbygging i kommunal regi, og for å kunne gi råd og veiledning til private utbyggere. I rapporten er det skissert tre ulike modeller for utbygging av trykkavløp:

  • Modell 1 – kommunen bygger kun hovedledning
  • Modell 2 – kommunen bygger hele anlegget til og med pumpestasjon, men abonnenten overtar eierskap og driftsansvar for stikkledning, pumpestasjon og pumpeledning etter ferdigstilling
  • Modell 3 – kommunen bygger, eier og drifter hele anlegget til og med pumpestasjonen

Fordeler og ulemper ved de tre modellene er vurdert i forhold til grensesnitt kommunalt og privat anlegg, finansiering og selvkostregnskap og i forhold til drift og vedlikehold.

Mulighetsstudie for urbane strøk

Mulighetsstudiet fokuserer på trykkavløp i urbane strøk, og hvilke muligheter dette kan gi i forhold til å utvikle mer effektive metoder for sanering og separering av avløp i byer og tettsteder. Trykkavløp åpner for smarte løsninger i kombinasjon med gravefrie metoder (NoDig-teknologi) og lokal overvannshåndtering, som kan gi miljømessige gevinster ved ledningsfornying i tettbygde strøk. Eksempelvis kan eksisterende ledningsnett benyttes til inntrekking av pumpeledninger for et trykkavløpsnett, eller det kan etableres en ny trase for trykkavløp ved styrt boring. En eksisterende avløp felles ledning kan gjøres om til en ren overvannsledning ved å etablere et trykkavløpssystem for abonnentene som er tilknyttet AF-ledningen.

Det er likevel en del problemstillinger som må vurderes nærmere og som tilsier at løsningene fra trykkavløpssystem i spredt bebyggelse ikke nødvendigvis kan kopieres og tas i bruk i urbane strøk. En hovedkonklusjon er at antall pumpestasjoner i trykkavløpssystem i urbane strøk må reduseres for at trykkavløpssystem skal være økonomisk bærekraftig sett i forhold til konvensjonelt selvfallssystem. Det vil være avgjørende å utvikle gode løsninger for felles pumpestasjoner som kan betjene kvartal eller større områder. Da kan trykkavløp være et godt alternativ ved sanering og utbygging av avløpsnett i urbane strøk.