Den siste tiden har det vært debatt om kvalifikasjonskravene som stilles til sentral godkjenning.
– Vi setter nå i gang et større arbeid med å rydde i et 20 år gammelt regelverk. Vi forlenger overgangsordningen for sentral godkjenning for foretak med to år. Vi setter også ned et hurtigarbeidende ekspertutvalg som skal se helhetlig på verktøyene vi har for å sikre god byggkvalitet og arbeidet mot useriøse aktører, sier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner.
Næring og myndigheter er avhengig av å ha en felles plattform i arbeidet mot arbeidslivskriminalitet.
– Vi skal ha ordninger som gir kvalitet i bygg og anlegg, og som samtidig gjør det enkelt å være seriøs. Det er også helt avgjørende at næringen, markedet og myndighetene har tillit til de ordninger som gjelder. Vi må sørge for likebehandling av norske og utenlandske foretak, sier Sanner.
Overgangsordning videreføres
Det er flere problemstillinger knyttet til sentral godkjenning. Blant annet hvor mye vekt man skal legge på realkompetanse kontra formell utdannelse. Mange i næringen er bekymret for hva som skjer når nåværende overgangsordningen for kvalifikasjonskrav går ut 1. juli 2018.
– Regjeringen ønsker gode og effektive verktøy for å redusere problemene med useriøse og dårlige kvalifiserte firmaer, men vi “avskilter” ingen i byggenæringen. Jeg lytter til næringen, og tar på alvor de utfordringene de har tatt opp. Jeg har derfor besluttet at overgangsordningen for kvalifikasjonskrav som ble vedtatt 22. februar 2016 forlenges til 1. januar 2020. Det betyr at reglene for utdanning og praksis vil gjelde som før 1. januar 2016, sier Sanner.
Overgangsordningen som nå forlenges, gjelder kun for kvalifikasjonskravene. Det lempes ikke på seriøsitetskravene som gjelder betaling av skatt og merverdiavgift, registrering i arbeidsgiver – og arbeidstakerregisteret, obligatoriske forsikringer og lønns- og arbeidsvilkår.
– Det er viktig at disse står fast som virkemiddel i kampen mot arbeidslivskriminalitet, sier Sanner.
Rydder i ulovlig praksis
Noen foretak opplever at enkelte offentlige oppdragsgivere stiller krav om at foretaket må ha sentral godkjenning på et bestemt nivå for å kunne få oppdrag. Slike krav fra det offentlige er ikke bare feil bruk av sentral godkjenning, men også ulovlig etter tjenesteloven. Dersom denne type krav fra oppdragsgivere videreføres og brer om seg, vil det undergrave den sentrale godkjenningen, og kunne medføre at hele systemet må oppheves.
– Jeg tar nå dette opp med andre berørte departementer, slik at vi sammen kommer med tiltak for å stanse denne ulovlige praksisen, sier Sanner.
Skal vurdere alternativer
Dagens ordning med sentral godkjenning videreføres. Regjeringen vil imidlertid sette ned et hurtigarbeidende ekspertutvalg som skal evaluere dagens system med Sentral godkjenning og det planlagte Seriøsitetsregisteret for det såkalte ROT-markedet (private markedet), og vurdere andre alternativer. Det vil i den sammenheng være naturlig å vurdere ordninger i andre land, særlig i Norden.
– Ordningen med sentral godkjenning har siden innføringen for 20 år siden blitt flikket på flere ganger. Samfunnsutfordringene har endret seg, og vi må vurdere om systemet vi har i dag er det beste alternativet, eller om det er nødvendig å tenke nytt, sier Sanner.
I møte med bygg- og anleggsnæringen 29. november sa næringen seg enig i Sanners beslutning om å starte en grundig gjennomgang av ordningen og reglene for å hindre useriøse og dårlig kvalifiserte foretak.
Sendes ikke på høring
Departementet har – i samråd med næringen – besluttet at forslag til nye kvalifikasjonskrav ikke sendes på høring nå. Dette betyr at foretak som søker om fornyelse av sin sentrale godkjenning, skal vurderes etter de lempelige kvalifikasjonskravene som gjaldt før 1. januar 2016.
Departementet vil i stedet sende en begrenset høring på nyåret knyttet til bl.a. forlengelse av overgangsordningen som ble vedtatt 22. februar 2016. Departementet er kjent med at overgangsordningen i enkelte situasjoner har gitt uheldige utslag, og det tas sikte på å fremme tiltak som kan rette opp i dette. Det vil også bli sendt på høring enkelte andre forslag som kan bidra til å løse noen av de øvrige utfordringene som har blitt tatt opp av næringen, deriblant foretaksendringer, praksis opparbeidet forut for formell utdanning og enkelte forhold knyttet til seriøsitet og gjennomføringsevne. I tillegg til begrenset høring, vil departementet også forbedre veiledningen til byggesaksforskriften.
Realkompetanse viktig
Parallelt med tiltakene som nå settes i gang av departementet, oppfordres næringen til å fortsette arbeidet med å formalisere realkompetansen. Opplæringslova gir muligheter for dette uten at det er nødvendig å sette seg tilbake på skolebenken.
– Vi har et felles mål om å sikre god kvalitet og seriøse foretak i bygg- og anleggsnæringen. Det er vi alle tjent med, avslutter Sanner.
